mandag 5. mars 2012

Papiraviser vs. nettaviser

Problemstillingen som blir fremstilt her er om det vil bli samfunnsmessige konsekvenser, og hva de vil være om papiravisene forsvinner.

Papiravisene er noe som vi har hatt i Norge i ca. 200 år, og har blitt en del av vårt samfunn. Mange går til postkassen sin hver morgen for å hente enten sin lokale avis eller større aviser som Aftenposten. Dette er noe man gjør for man vil kanskje få med seg siste nytt fra lokalsamfunnet så du vet hva du kan diskutere i lunsjen på jobben, eller diskutere større "problemer" med kollegene. Man vil kanskje lese en avis og bruke det som en sekundæraktivitet når man spiser frokosten sin, eller venter på at frokosten skal bli ferdig. Det er som en vane, eller tradisjon og få avisa i posten for noen. Eller at man går innom en kiosk før man tar toget til jobben og kjøper dagens VG. Da har man noe å gjøre når man sitter på toget, for eksempel. Selvfølgelig kan man bruke internett på toget, men det er noe med å sitte rolig med en avis i hendene. Man slipper det skarpe lyset fra pcen tidlig på morgenen. Å sitte og vente på et venterom uten magasiner eller aviser er nok ganske utenkelig. Hvis vi har en avis i nærheten, så har man alltid noe å gjøre, enten man bare leser tegneserier eller om de siste politiske sakene. Nettaviser har man gjerne begrenset tilgang til, og kan ikke alltid få med seg med mindre man har tilgang på trådløst internett eller dekning. Nettaviser dekker heller ikke sakene totalt. Hvis man vil ha den riktige informasjonen med en gang, så vil det også være papiravisene som har den mest riktige informasjonen. Ved store hendelser flommer avisene over av spekulasjoner, og de skriver gjerne mer enn de vet.

Disse argumentene som jeg kommer med ovenfor kan ha noe å si på samfunnet ved at aviser har blitt en tradisjon, som jeg forteller i innledningen. Det kommer også helt an på hvilket forhold man har til aviser. Det kommer selvfølgelig til å bli samfunnsmessige konsekvenser. Papiraviser skaper jobber det også. Jeg tror at det kommer til å bli konsekvenser, men det er ikke noe man ikke kan finne en løsning på. Men vi mister nok en del kultur av å miste aviser. Det kan også føre til at andre magasiner mister lesere, siden aviser er en stor del av reklame for vanlige magasiner også. Noe som vil si at de også mister lesere.

Dette er veldig søkte konsekvenser, men på lang sikt er dette noe som kan skje. Selv om jeg ikke tror at aviser vil gå av moten. Selv om opplaget går nedover, så tror jeg nok at de fremdeles vil "leve" videre.

mandag 6. februar 2012

Det offentlige - burde de eie mediene?

Spørsmålet om det offentlig burde eie mediene har flere sider, og jeg skal nå ramse opp noen av de:

- En side av saken er at det offentlige kan ha for mye makt, og misbruke den. De kan misbruke makten sin, noe som ikke er positivt. De kan sende det de vil, skrive hva de vil... Rett og slett gjøre ting som gjør at de kan manipulere oss ved å bruke mediene. De kan lage skjult politisk propaganda i både aviser, tv og radio. Dette er nok ikke noe som kommer til å skje, men man kan da ha muligheten. Man har jo allerede vist hvilke partier man holder med i lokalaviser, fra gammelt av. Noen bryter ut, mens andre fremdeles har "arbeiderblad" i navnet sitt. Det blir så moderne at de kanskje velger å stille seg nøytrale, og vil heller skrive om alle og la leserne selv velge hvem de støtter.

- En annen side er at det også skaper arbeidsplasser, men kanskje det bare er de beste som blir valgt ut til jobbene. Hvis det offentlige kanskje tar ansvar for ansettelsen, og bare vil ha de beste. Da er det vanskelig for de som også er gode, men ikke får vist det frem akkurat da, og  få jobber. Samtidig blir det også lettere å få småjobber i de lokale mediene.

- Hvis man lar enkeltpersoner eller enkeltfirmaer ta over, så kan det ikke bli ordentlig styr på mediene, heller. Det blir veldig mye jobb for å få "kabalen" til å gå opp. Med tanke på arbeid, godkjenning av stoff o.l. så er det veldig vanskelig og få det til å gå opp at alt skal være likt. Det blir også veldig mye å ta tak i. Det at det er f.eks. kommunen som styrer avisene, så kan det også føre til alt for mye fokus på ting innenfor kommunen. Hvis firmaer styrer radio og tv, kan de styre og ta med så mye reklame som de bare vil. Da kan de utnytte dette og få så mye makt over folk.

Etter noen at disse tankene har fått surret rundt oppi hodet, så kan jeg bare komme frem til at det ikke er så galt at det offentlige eier mediene. Hvis de misbruker makten de får med mediene så merker vi det godt. Da har vi vår frie stemme som kan si i fra når vi føler at de prøver å "vinne" oss.

torsdag 24. november 2011

TV-minner fra barndommen

I min barndom tittet jeg mye på barne-tv. Når vi nå sitter i klasserommet og snakker om alle de forskjellige tv-sereiene og føljetongene vi så på da vi var små, så kommer vi alle på masse forskjellige forslag, som man nesten hadde glemt. Jeg kan ikke nevne alt jeg så på en gang av både animasjonsserier og de som er spilt inn. Det er veldig vanskelig for meg å velge to av de, men jeg har valgt en barne-tv-serie, og en som ikke er barne-tv, men noe som minner meg om da jeg var mindre.

Selv om streken kanskje bare var et pauseinnslag, så kom den gjerne rundt barne-tv-tider så jeg forbinder denne med barne-tv. Nemlig den italienske "Streken". Jeg vet ikke hva det er med den, men jeg blir glad av å se ham igjen. Selv om det er en animasjonsfilm, så drar den frem mine barndomsminner. Dette er en form for kortserie, hvor hver episode er avsluttende.



En annen serie som drar frem minner fra min barndom, er MacGyver. Det er ikke av den beste kvaliteten, men dette er et program som bringer frem masse minner hos oss alle! Dette er egentlig en serie, men det kan også oppstå hendelser hvor handlingen går over to episoder, men handlingen foregår for det meste i bare en episode.



M.

søndag 6. november 2011

Internett - dummere eller smartere?


Mange ser på internett som et sted man kan kommunisere med venner, se på TV og filmer, si sine meninger og blogge – for ikke å glemme at mange bruker det som en søkemotor for å finne informasjon til oppgaver og andre ting de trenger informasjon til. Men hva har dette gjort med oss? Har vi blitt smartere av å kunne finne frem til informasjonen så mye kjappere, og kan vi stole på alt vi finner på internett? Her kommer jeg til å legge vekt på skolen og innleveringer/oppgaver.

På internett i dag kan man finne... alt. Absolutt alt. Det som ikke finnes der, det kommer til å bli lagt ut etter hvert som noen legger merke til at det mangler. Men er alt dette egentlig så saklig? Hvert fall når det kommer til informasjon man trenger til innleveringer, noe som er veldig relevant for oss elever på den videregående skole. Når vi skal ha innleveringer, i hvilket som helst fag, så er det en fordel at det vi skriver faktisk stemmer. Hvis det ikke stemmer, så har vi ikke en toppkarakter i sikte, heller. Elever i dag tenker ikke at det er noe som heter "leksikon" på et "bibliotek". Det er internett som gjelder. Gjerne Wikipedia, siden der står alt enkelt forklart. Det er slik jeg føler at mine medelever er. Selv om Wikipedia en gang i tiden har vært lite seriøst, så har det blitt mer seriøst nå, sies det. Jeg har ennå mine tvil om dette. Uansett, så tror jeg at vi kanskje har blitt litt dummere av internett. Hvorfor? Fordi vi ikke leser og lærer stoffet som vi skal levere inn. Det er derfor vi får disse oppgavene - for å lære innholdet. Jeg merker hvor fristende det er å markere tekst, trykke CTRL + C, for så å taste inn CTRL + V, men alikevel så gjør jeg ikke det. Hvordan kan jeg da være forberedt til en prøve? Da har jeg ikke lært noe av det jeg skulle ha lært. Samtidig føler jeg at vi også blir smartere innen den teknologiske verden. Det er jo den veien vi går, mot at alt skjer teknologisk. Så dette er egentlig en både òg sak. 

M.

fredag 21. oktober 2011

Bloggings betydning for journalistikk.

Blogging er noe av det ungdom bruker mye tid på. Vi har i dag mange forskjellige typer bloggere: Kjendisbloggere, humorbloggere "rosabloggere", osv. De skriver om spesielle emner, nesten slik som journalister skriver de. Men hva trådene mellom journalistikk og blogging er, det er det jeg skal finne ut av nå. Og kan bloggingen ha negativ effekt på journalistikk, kan bloggingen sette journalistikken i dårlig lys?

Det som er forskjellen med å være blogger og journalist, er at journalister skriver noe som angår samfunnet. Bloggere skriver om ting som angår dem selv og deres nærmeste. Leserne til blogger må ha interesse for å lese om hva de skriver om. Samtidig som mange blogger om hverdagn, hva de har på seg, hvordan været har vært, så kan det også skje forskjellige ting som faktisk får vanlige bloggere om å blogge om nyheter. Etter 22. juli 2011 tok mange bloggere seg selv i skinnet. Blant annet bloggeren Halvor Harsem, http://konghalvor.blogg.no/. Han er en mann med ironi, sarkasme og humor til tusen, som han gjerne viser frem på bloggen. Etter 22.juli, skrev han tre gripende innlegg om hans følelser og hans opplevelser. Hele kvelden, 22.juli, satt jeg på Twitter og fulgte med på hva både han og andre bloggere/Twittrere skrev. Jeg ble overrasket over at vanlige mennesker fikk med seg mer ting enn hva journalistene fikk med seg. Jeg kunne bare sitte å følge med på Twitter, og jeg fikk med meg alt som skjedde av nyheter. For disse som satt og twitret, hadde kontakter her og der og fikk stadig oppdagteringer. Her er et eksempel på at også blogger og sosiale medier kan brukes som nyhetskanaler.

Det å blogge er også en god måte å kunne øve seg opp til å skrive bra, og man ytre seg ordentlig. Hvis man er opptatt av et tema, så er det ofte at man bryr seg om dette temaet. Da kan man skrive fra hjerterota, og snakker om det man ønsker.
En negativ ting med blogging er at det ikke er noe reglement. Journalister har "Vær varsom-plakaten", men bloggere står fritt til å skrive hva de vil. De fleste bloggere bryr seg ikke om hva de skriver eller legger ut, men de tenker ikke over at det finnes grenser og hvet fall regler for hva de legger ut av hvert fall bilder. Når det kommer til det de skriver, så vet de at, eller de burde vite at de ikke kan skrive og henge ut andre mennesker. Skriver man om en stor hendelse må man være forsiktig med å uttale seg, for flere ting kan gå utover ham eller henne.

Skillet mellom blogging og journalisme er i mine øyne at journalisme er mer alvorlig, og man skal være varsom med alt man skriver uansett hva det handler om.

M.

torsdag 15. september 2011

Objektivitet og subjektivitet.

Journalister i dag kan skrive sine innlegg og intervjuer på to måter: Objektivt og subjektivt. Mange har vær sin måte å skrive på, og jeg skal fortelle litt om min mening.


Hvis man skal fortelle noe objektivt, så må man holde seg selv som journalist så nøytral som mulig. Man kan ikke blande inn egne meninger, eller meningene som avsien kan stå til ansvar for. Skal man skrive subjektivt kan man ta meg egne utsagn, kommentarer og meninger. Man kan representere og fortelle  hva avisen står for og mener.


Jeg synes selv at det er best å holde seg objektiv. Hvis man skriver om en viktig sak, som kan ha mange berørte, så er det ikke lurt og skrive egne meninger som kan gi de berørte "vann på mølla" for sin sak. De kan ta det som en form for oppmuntring, noe som gjør at de vil ha mer og si, og mener at de har mer og mer rett. Objektivt er det beste, for da legger man all fakta på bordet, og man blir ikke påvirket av andres meninger.

M.